Hva er polycystisk ovariesyndrom (PCOS)?
Illustrasjon: Livmor
PCOS er en tilstand med flere (poly) væskefylte hulrom (cyster) i eggstokkene (ovariene). Cystedannelsen forstyrrer eggstokkenes funksjon og fører derved til hormonforstyrrelser. Det klassiske symptombildet består av unormal hårvekst på kropp og ansikt (hirsutisme), kviser (akne), manglende eller sparsomme menstruasjoner, barnløshet og overvekt. Tilstanden kan debutere når som helst i befruktningsdyktig alder, men for mange skjer det sent i tenårene.
Den unormale hårveksten, hirsutismen, rammer ca. 70% av kvinnene medPCOS. Det består i skjeggvekst, hårvekst mellom brystene, på innsiden av lårene, fra skambeinet i midtlinjen til navlen. Ca. 20% kan ha dypt stemmeleie, forstørret klitoris og generelt mannlig utseende (virilisering).
Vi regner at 2 av 3 kvinner med PCOS er overvektige. Fedmen samler seg først og fremst rundt midjen. De fleste er normalvektige frem til de får menstruasjonen. Vektøkningen inntrer som regel i fra ca. 15 års alder og frem til tidlig i 20-årene.
Menstruasjonsforstyrrelsene består i bortfall av menstruasjon (amenoré) hos 50%, blødningsforstyrrelser hos 30%, mens 20% vil ha normal menstruasjon.
PCOS rammer ca 5-6% av kvinner i befruktningsdyktig alder. Det er økt opphopning i enkelte familier, der mor eller søstre også kan ha tilstanden.
Endringer i stoffskiftet
En viktig del av sykdomsbildet ved PCOS, er at det med årene utvikler seg forstyrrelser i forbrenningen, såkalte metabolske endringer. Det gjelder endringer i sukkeromsetningen i kroppen. Insulin virker dårligere (insulinresistens) og ganske mange får diabetes. I tillegg har mange høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Alle disse forholdene er risikofaktorer får å få hjertekarsykdom senere i livet. Foruten å behandle symptomene på PCOS er det derfor svært viktig å sette i verk tiltak som minsker risikoen for fremtidig hjertekarsykdom.
Hva forårsaker PCOS?
Det antas at tilstanden er en arvelig betinget endring i eggstokkene, men den egentlige årsaken er ukjent. Vi vet imidlertid at kvinner med PCOS ikke har de normale variasjonene i østrogennivået (kvinnelige kjønnshormon) i løpet av en menstruasjonssyklus. De har konstant forhøyt nivå, blant annet på grunn av dannelse av østrogen i fettvev. Dette stimulerer til utskillelse av frigjøringshormonet LH som bidrar til cystedannelse i eggstokkene og økt produksjon av mannlige kjønnshormoner. Mange av symptomene kan tilskrives nettopp de mannlige kjønnshormonene (androgener). Hormonforstyrrelsen fører også til manglende eggløsning, med uregelmessige blødninger og barnløshet til følge.
Hvordan diagnostiseres tilstanden?
Sykehistorien vil som regel være helt typisk. En generell undersøkelse og gynekologisk undersøkelse er likevel nødvendig for å utelukke andre årsaker til symptomene. Gynekologisk undersøkelse er som regel normal, det er som regel ikke mulig for legen å kjenne de små cystene på eggstokkene. Blodprøver vil bli tatt. Vanligvis vil legen ta ulike hormonprøver og kontrollere sukkeromsetningen, fettstoffer og kolesterol.
Ultralyd av eggstokkene kan bekrefte at du har cyster på eggstokkene, men undersøkelsen kan også være normal selv om du har PCOS. Motsatt er det heller ikke uvanlig at kvinner som ikke har PCOS, også har liknende cyster på eggstokkene. Undersøkelsen bidrar dessuten til å utelukke at det foreligger svulst i eggstokken.
Hvordan behandles tilstanden?
For mange er den eneste nødvendige behandlingen å gå ned i vekt. Du kan selv redusere vekten gjennomkostendringer og mosjon. Klarer du å gå ned 2-10% i vekt, kan det bidra til å normalisere menstruasjonen, eggløsninger opptrer igjen og graviditet kan oppnås hos ca 20-60%. Dessuten vil vektreduksjonen styrke selvbildet, fjerne eventuell depresjonsfølelse og gjenskape følelse av kontroll. Spesielt viktig er det at vektreduksjonen minsker risikoen for hjertekarsykdommer. Den medikamentelle behandlingen foretas av spesialist i gynekologi, eventuelt sykehusavdeling.
Vektreduksjon
Vektreduksjonen bør ikke skje raskt. Du bør basere vektnedgangen på å leve et mest mulig sunt liv der de viktigste tiltakene er regelmessig mosjon, hyppige men små måltider - 4 til 6 ganger per dag, å spise mer brød og grønnsaker, å redusere inntaket av fett og søtsaker.
Medikamenter
Valg av medisiner avhenger av hva som er formålet. Bruk av medikamentet Metformin eller Glucophage (diabetesmedisin) øker virkningen av insulin. Det kan gi bedre blodsukkerkontroll, vektreduksjon, nedsatt produksjon av androgene hormoner, normal menstruasjon og økte muligheter for deg til å bli gravid. Disse preparatene kan kombineres med andre medisiner, som f.eks. p-piller hvis du ikke ønsker å bli gravid.
Ved sterkt graviditetsønske kan du få medisiner som fremmer eggløsningen (eks. klomifen). Det vil gi eggløsning hos 50-60% og graviditet hos ca. 30%.Behandlingen øker risikoen for flerlingesvangerskap (3%).
P-piller - særlig av typen Diane®, Feminil® eller Zyrona® - kan redusere mange av de mannlige trekkene, men det tar gjerne minst 8 måneder før du kan observere effekt på den uønskede behåringen. I tillegg gir p-pillene deg prevensjon og de normaliserer menstruasjonen. Andre hormonmedisiner som progesteron, bidrar kun til regulering av menstruasjonen.
Ved fremtredende mannlige trekk kan spironolakton (Aldactone) og deksametason (Decadron) bidra til å redusere produksjonen av mannlig kjønnshormon og dermed etter hvert dempe disse trekkene.
Annen behandling
Dersom du er plaget med skjemmende hårvekst kan denne fjernes ved ulike metoder (epilering, elektrolyse, laser).
Ved et mindre kirurgisk inngrep kan man også "brenne vekk" cystene på eggstokkene som ledd i behandlingen mot ufrivillig barnløshet.
Hvordan er langtidsutsiktene?
Tilstanden er kronisk, men behandling og vektreduksjon kan minke plagene en god del. Ufrivillig barnløshet er et problem for mange. Siden det er økt risiko for å utvikle stoffskifteforandringer og hjertekarsykdom, er prognosen også avhengig av om du klarer å kontrollere vekten og inntaket av fettstoffer og sukker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar