onsdag 19. oktober 2011

PCOS kan leges!


Erfaringer fra klinisk praksis viser at kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) blir kvitt sine plager, og mange blir helt friske ved å kutte drastisk ned på  Texst:Sofie Hexeberg


Jeg arbeider blant annet på Dr. Willumsens kvinneklinikk i Drammen sammen med flere gynekologer. De har skjønt at PCOS kan behandles ved hjelp av kosthold og henviser derfor alle disse pasientene til meg.
Pasient med hormonelle problemer
En av mine pasienter, her kalt Lise, kom til meg fordi hun ønsket å redusere vekten. I en alder av 34 år hadde hun de siste årene lagt på seg mange kilo uten at hun helt skjønte hvorfor. Hun spiste det samme som hun alltid hadde gjort og hadde heller ikke endret på mosjonsvaner. Diagnosen PCOS fikk hun for flere år siden. Tidligere hadde hun prøvd metformin, et medikament som bedrer insulinfølsomheten og reduserer utskillelse av sukker fra leveren. Imidlertid sluttet hun med det fordi det ikke ga nevneverdig effekt, og dessuten fikk hun plager fra magetarmsystemet av pillene. Hennes kost var et tradisjonelt norsk kosthold med grovt brød, kjøtt, fisk, egg, ris, pasta, poteter, frukt, o.l. Hun spiste ikke mye søtsaker og hadde prøvd diverse slankekurer, men syntes at resultatet var dårlig i forhold til innsatsen. Vekten var krøpet opp til 100 kg, hvilket vil si at hun hadde fedme grad 2 med en kroppsmasseindeks (KMI = vekt dividert med kvadratet av høyden i meter) på 36. Hun var plaget med uren hud, uønsket hårvekst, store menstruasjonblødninger og smerter, pms, tretthet og mye vann i kroppen.
Blodprøver
Blodprøvene viste at hun hadde insulinresistens med C-peptid (et mål på insulinproduksjon) på 1200 pmol/L (over 700 er for høyt). Blodsukkeret var normalt, og det kan være normalt over lang tid hvis bukspyttkjertelen produserer nok insulin. Hormonet insulin virker som en nøkkel, slik at sukker kommer inn i muskel- og levercellene. Etterhvert vil imidlertid ikke cellene ha så mye sukker, og de blir ufølsomme for insulin (insulinresistente). Kroppen produserer da mer insulin for å få alt sukkeret vekk fra blodet og inn i cellene. Problemet med dette er at man veldig lett legger på seg. Insulin er et potent fettlagringshormon og hemmer fettforbrenningen. Fettcellene blir ikke insulinresistente i denne fasen, og resultatet blir at de tar i mot sukkeret og gjør det om til fett.

Fettstoffene i blodet var ikke optimale etter konvensjonelle vurderinger. Hun hadde totalkolesterol på 7,9 mmol/L og HDL-kolesterol (det som noe feilaktig benevnes det "gode" kolesterolet) på 0,9 mmol/L. Forholdet mellom disse var 7,9:0,9 = 8,8. Dette forholdet skal helst være < 4,0. Nivået av triglyserider (fettstoff) i blodet var 2,2 mmol/L, og det regnes å være for høyt. Et høyt nivå av triglyserider er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Triglyseridene blir høye ved et høyt inntak av karbohydrater og normaliseres når karbohydratinntaket reduseres.
Eurodiet
Lise hadde hørt om Eurodiet og ønsket å prøve denne. En del pasienter synes Eurodiet er en god start fordi de får brutt alle sine vaner og vet akkurat hva de skal spise. Eurodiet-produktene innholder lite fett og karbohydrater, men er rike på høyverdige proteiner og er tilsatt fiber, vitaminer, mineraler og flerumettede fettsyrer. Dietten går over fire faser, men tilpasses den enkelte. I tillegg til produktene inngår rikelig med grønnsaker som vokser over jorda og som inneholder lite karbohydrater. Energiinnholdet er så lavt at kroppen må hente energi fra fettlagrene, dvs. at dietten i praksis fungerer som et lavkarbokosthold.
Resultater etter 3 uker
Jeg snakket med Lise på telefon etter 3 uker, og da hadde hun redusert vekten med 7 kg. Hun merket tydelig at hun hadde mindre vann i kroppen og at klærne satt løsere. Dessuten hadde hun fått mye mer overskudd, mindre menstruasjonsblødninger, mindre pms og mindre smerter ved menstruasjon. Hun var ikke plaget med den ulvehungeren og søtsuget som hun hadde før. Huden var blitt mye bedre - mindre porer og færre kviser. 
Dette er resultater jeg ofte ser i min praksis. Det mest fantastiske med hennes historie var at hun var kvitt en forferdelig angst som hun var plaget med før. Dette problemet nevnte hun ikke ved første konsultasjon fordi hun trodde det var en naturlig forklaring på angsten fordi hun hadde hatt en veldig vanskelig oppvekst. At denne angsten forsvant da hun endret kostholdet, tyder på at den var betinget i en reaktiv hypoglykemi. Det betyr at man får lavt blodsukker som resultat av for stor insulinproduksjon etter et karbohydratrikt måltid. Når blodsukkeret raser nedover, produserer kroppen hormoner som kan få blodsukkeret opp igjen. Et av disse er adrenalin, og mye adrenalin gir symptomer som skjelving, svetting, indre uro, hjerteklapp og angst.
Videre forløp
Lise erstattet gradvis Eurodiet-produktene med kjøtt, fisk og egg, litt bær, nøtter og et proteinbrød med lite karbohydrater. Hun hadde trent regelmessig tidligere, men la etterhvert mer styrketrening inn i treningsøktene. Etter 4 mnd hadde hun redusert vekten med 17 kg og følte seg i toppform. Den generende hårveksten hun hadde i ansiktet og på magen, begynte å avta, og det satte hun selvfølgelig stor pris på. Alle blodprøvene ble normalisert.

mandag 3. oktober 2011

Er det Grønn resept der du bor?


Nina fikk trening på resept

Lite kjent tilbud i 130 norske kommuner

TRENINGSGLEDE: Nina Kalvik Syversen (43) gledet seg til hver gang hun skulle trene på Stovner Frisklivs- og mestringssenter. Hun fikk resept på trening fra fastlegen sin og fikk inspirasjon til å komme i gang å trene, noe hun lenge hadde utsatt. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
TRENINGSGLEDE: Nina Kalvik Syversen (43) gledet seg til hver gang hun skulle trene på Stovner Frisklivs- og mestringssenter. Hun fikk resept på trening fra fastlegen sin og fikk inspirasjon til å komme i gang å trene, noe hun lenge hadde utsatt. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Publisert 03.10.11 - 10:00, endret 03.10.11 - 10:01 (VG NETT)
  • 2
  • Skriv ut artikkelen
Nina fikk frisklivsresept fra legen. Etter tre måneder har hun fått et nytt og bedre liv. Tilbudet finnes nå i 130 norske kommuner.

VG Nett følger

  • Folk som har fått, eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer som hjerte- og karlidelser, type 2 diabetes, eller sliter med muskel- og skjelettplager.
  • De kan også henvises på grunn av fysisk inaktivitet, overvekt, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk, eller hvis fastlegen mener det kan være nyttig på grunn av andre helseutfordringer.
  • Pr. i dag har 130 kommuner etablert tilbud om frisklivstrening.
Av Hanne Borgen Vassnes

Nina Kalvik Syversen (43) løfter vekter og sykler på ergometersykkel og synes det er gøy. Det hadde hun aldri trodd da hun startet å trene for tre måneder siden.

Hun har slitasjegikt i knærne og fikk tidligere vondt i bena når hun gikk. Da var det ikke så lett å komme i gang å trene, selv om hun har en mann som trener hver dag og visste at hun burde.

- Jeg vet ikke konkret hva som stoppet meg, men man finner jo alltids på unnskyldninger, sier Nina Kalvik Syversen.

Les:Motivasjonsforedrag tente slankelysten

Tre måneders treningsopplegg ga ny giv

Nina vet at hun veier en del kilo for mye og har hatt lyst til å gjøre noe med det. Særlig ble det et problem da hun begynte å få vondt i knærne.

Da hun leste om ordningen med frisklivsresept i avisen, gikk hun rett til fastlegen sin hjemme på Høybråten i Oslo. Han henviste henne til Stovner Frisklivs- og mestringssenter for et tre måneders treningsopplegg.

- Dette er jo så gøy. Jeg har gledet meg til hver eneste trening etter at jeg startet i vår. Jeg fikk øvelser som passet for meg og som jeg ikke fikk vondt i knærne av, forteller Nina.

Trenger du tips til et sunt og slankende kosthold?Prøv VGs Vektklubb.no!

De som er i jobb kan få tidsbegrenset sykmelding for å delta på trening på dagtid.

På Stovner har de et eget styrkerom og en sal hvor de har trening til musikk. I tillegg har de intervalltrening ute.
Gjennom treningsopplegget trener Nina Kalvik Syvertsen (43) både styrke og kondisjon. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

De får også tilbud om opplæring i kosthold og ernæring, men det er ikke hovedfokuset på Stovner.

Les også:Eldre bør trene styrke

- Det er lettere å etablere en ny vane enn å endre en gammel uvane. Derfor starter vi med å motivere deltagerne til å begynne med trening. Når de har fått en positiv mestringsopplevelse av det å bevege seg, blir de ofte motivert til å legge vekk noen dårlige matvaner også, forteller Elisabeth Hasseldokk.

Hun og fysioterapeut Lene Lehmann Moberg driver treningene og den praktiske oppfølgingen av deltagerne på Stovner Frisklivs- og mestringssenter.

Tre-måneders kneika

MÅLBARE RESULTATER: Nina Kalvik Syversen og de andre deltakerne blir testet og veiet før og etter tremånedersperioden. Elisabeth Hasseldokk (t.v) og Lene Lehmann Moberg forteller at de fleste har sett forbedringer. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Treningsperioden begynner og slutter med veiing og måling av blant annet fettprosent og muskelmasse. Moberg og Hasseldokk forteller at mange går både ned i vekt og får lavere blodtrykk og kolesterol.

Med en spesiell vekt (bioimpedansevekt), ser også de fleste at innsatsen har gitt dem både mer muskler og mindre fett på kroppen.

- Tre måneder er en magisk grense. Klarer du å trene regelmessig i tre måneder, ser du ofte gode resultater. Du er kommet over den første kneika, forteller Moberg.

Ukjent tilbud

Som en del av samhandlingsreformen vil kommunene bli pålagt å ha et forebyggende helsetilbud til innbyggerne sine. Stovner Frisklivs- og mestringssenter var det første i Oslos bydeler og startet opp i november i fjor. Siden har de hatt 47 deltagere på kursene sine, men kan gjerne ta imot flere.

- Dette er et nytt tilbud og mange leger vet ikke at vi finnes. Vi prøver å informere så godt vi kan, og de fleste legene opplever at de får tilbake fornøyde pasienter med målbart bedre helse, så vi håper flere kan få dette tilbudet, sier Hasseldokk.

Les også:Fedmeoperasjon ingen lettvin løsning

Treningskryss i kalenderen

Mot slutten av frisklivsperioden utfordres deltagerne til å lage en personlig treningsplan. Nina har kommet over «tremånederskneika», men treningen går likevel ikke av seg selv.

Hun har bestemt seg for at hun skal klare å opprettholde de gode vanene og har funnet sin egen metode. Hver gang hun har trent, krysser hun av på kalenderen som henger på kjøleskapet.

Å krysse ut en gjennomført trening er tilfredsstillende - i tillegg til at hun både føler seg lettere og friskere.

Ninas oppskrift på et bedre liv:

FORNØYD MED TRENINGSRESEPT: Nina Kalvik Syversen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
* Kryss er viktig. Hver gang Nina har trent, krysser hun av i en kalender. For henne er det en motivasjonsfaktor. Hva kan være din? Hun har bestemt seg for at hun skal trene og planlegger når hun skal trene.
* Kneippbrødet er byttet ut med grovere brød, både for henne, mannen og sønnen på 19 år.
* Hele familien spiser salat til middag tre ganger i uken. Hun har kuttet ned på fete sauser og spiser mindre porsjoner.

Sunne tips fra mestringssenteret:

* Sett deg realistiske mål.
* Finn din egen løsning og motivasjon. Det som funker for andre funker kanskje ikke for deg.
* Ambivalens er normalt. Ikke gi deg, selv om du har hatt en
«sprekk».
* Husk at en aktivitet må gjentas før du mestrer den -
ikke gi opp for lett.
* All aktivitet teller. Ta «små skritt».
* Hold et tempo på gåing/løping som gjør at du ikke klarer å fullføre en setning når du snakker.
* Ikke glem styrketrening - når du har mer muskler forbrenner
du også flere kalorier.

Kilde: Stovner frisklivs- og mestringssenter

Overvektige bør trene intervall

Om du trener intervall, kommer du raskere i bedre form. Særlig om du er helt utrent og overvektig.


Du behøver ikke løpe til du får blodsmak i munnen for å trene intervall: Det holder at du går raskt opp en bakke, før du snur og går ned igjen - og tar bakken noen ganger til.



  • Varm ekstra godt opp. Få en sakte, jevn pulsøkning.
  • Mot slutten av oppvarmingen skal pulsen ligge like under den intensiteten intervallene skal gjennomføres på.
  • I intervallene (også kalt drag eller arbeidsperioder) skal du ha fra 80–95 prosent av makspulsen din, alt ettersom hvor lange de er (cirka 160–180 pulsslag i minuttet).
  • Kjør gjerne intervallene i bakker eller med stigning på tredemølle for å komme raskere opp i puls. Å gå i oppoverbakke er mindre belastende for kroppen enn løping på flatmark.
  • Ikke kjør de første dragene så hardt at du ikke klarer å opprettholde intensiteten i de siste intervallene.
  • Hold høyest og likest mulig fart i hvert drag.
  • Pausene mellom hvert drag skal være på cirka ett minutt.
  • Ikke stopp opp helt i pausene. Gå eller løp rolig for å unngå å stivne og at pulsen faller så lavt at du ikke kommer opp på riktig nivå i neste intervall.
  • Kjør korte drag i starten. Øk varigheten gradvis når du blir vant til treningsformen, får bedre kondisjon og sterkere muskulatur.