PCOS kan leges!

Erfaringer fra klinisk praksis viser at kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS) blir kvitt sine plager, og mange blir helt friske ved å kutte drastisk ned på  Texst:Sofie Hexeberg

Jeg arbeider blant annet på Dr. Willumsens kvinneklinikk i Drammen sammen med flere gynekologer. De har skjønt at PCOS kan behandles ved hjelp av kosthold og henviser derfor alle disse pasientene til meg.

Pasient med hormonelle problemer

En av mine pasienter, her kalt Lise, kom til meg fordi hun ønsket å redusere vekten. I en alder av 34 år hadde hun de siste årene lagt på seg mange kilo uten at hun helt skjønte hvorfor. Hun spiste det samme som hun alltid hadde gjort og hadde heller ikke endret på mosjonsvaner. Diagnosen PCOS fikk hun for flere år siden. Tidligere hadde hun prøvd metformin, et medikament som bedrer insulinfølsomheten og reduserer utskillelse av sukker fra leveren. Imidlertid sluttet hun med det fordi det ikke ga nevneverdig effekt, og dessuten fikk hun plager fra magetarmsystemet av pillene. Hennes kost var et tradisjonelt norsk kosthold med grovt brød, kjøtt, fisk, egg, ris, pasta, poteter, frukt, o.l. Hun spiste ikke mye søtsaker og hadde prøvd diverse slankekurer, men syntes at resultatet var dårlig i forhold til innsatsen. Vekten var krøpet opp til 100 kg, hvilket vil si at hun hadde fedme grad 2 med en kroppsmasseindeks (KMI = vekt dividert med kvadratet av høyden i meter) på 36. Hun var plaget med uren hud, uønsket hårvekst, store menstruasjonblødninger og smerter, pms, tretthet og mye vann i kroppen.

Blodprøver

Blodprøvene viste at hun hadde insulinresistens med C-peptid (et mål på insulinproduksjon) på 1200 pmol/L (over 700 er for høyt). Blodsukkeret var normalt, og det kan være normalt over lang tid hvis bukspyttkjertelen produserer nok insulin. Hormonet insulin virker som en nøkkel, slik at sukker kommer inn i muskel- og levercellene. Etterhvert vil imidlertid ikke cellene ha så mye sukker, og de blir ufølsomme for insulin (insulinresistente). Kroppen produserer da mer insulin for å få alt sukkeret vekk fra blodet og inn i cellene. Problemet med dette er at man veldig lett legger på seg. Insulin er et potent fettlagringshormon og hemmer fettforbrenningen. Fettcellene blir ikke insulinresistente i denne fasen, og resultatet blir at de tar i mot sukkeret og gjør det om til fett.

Fettstoffene i blodet var ikke optimale etter konvensjonelle vurderinger. Hun hadde totalkolesterol på 7,9 mmol/L og HDL-kolesterol (det som noe feilaktig benevnes det "gode" kolesterolet) på 0,9 mmol/L. Forholdet mellom disse var 7,9:0,9 = 8,8. Dette forholdet skal helst være < 4,0. Nivået av triglyserider (fettstoff) i blodet var 2,2 mmol/L, og det regnes å være for høyt. Et høyt nivå av triglyserider er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Triglyseridene blir høye ved et høyt inntak av karbohydrater og normaliseres når karbohydratinntaket reduseres.

Eurodiet

Lise hadde hørt om Eurodiet og ønsket å prøve denne. En del pasienter synes Eurodiet er en god start fordi de får brutt alle sine vaner og vet akkurat hva de skal spise. Eurodiet-produktene innholder lite fett og karbohydrater, men er rike på høyverdige proteiner og er tilsatt fiber, vitaminer, mineraler og flerumettede fettsyrer. Dietten går over fire faser, men tilpasses den enkelte. I tillegg til produktene inngår rikelig med grønnsaker som vokser over jorda og som inneholder lite karbohydrater. Energiinnholdet er så lavt at kroppen må hente energi fra fettlagrene, dvs. at dietten i praksis fungerer som et lavkarbokosthold.

Resultater etter 3 uker

Jeg snakket med Lise på telefon etter 3 uker, og da hadde hun redusert vekten med 7 kg. Hun merket tydelig at hun hadde mindre vann i kroppen og at klærne satt løsere. Dessuten hadde hun fått mye mer overskudd, mindre menstruasjonsblødninger, mindre pms og mindre smerter ved menstruasjon. Hun var ikke plaget med den ulvehungeren og søtsuget som hun hadde før. Huden var blitt mye bedre - mindre porer og færre kviser. 
Dette er resultater jeg ofte ser i min praksis. Det mest fantastiske med hennes historie var at hun var kvitt en forferdelig angst som hun var plaget med før. Dette problemet nevnte hun ikke ved første konsultasjon fordi hun trodde det var en naturlig forklaring på angsten fordi hun hadde hatt en veldig vanskelig oppvekst. At denne angsten forsvant da hun endret kostholdet, tyder på at den var betinget i en reaktiv hypoglykemi. Det betyr at man får lavt blodsukker som resultat av for stor insulinproduksjon etter et karbohydratrikt måltid. Når blodsukkeret raser nedover, produserer kroppen hormoner som kan få blodsukkeret opp igjen. Et av disse er adrenalin, og mye adrenalin gir symptomer som skjelving, svetting, indre uro, hjerteklapp og angst.

Videre forløp

Lise erstattet gradvis Eurodiet-produktene med kjøtt, fisk og egg, litt bær, nøtter og et proteinbrød med lite karbohydrater. Hun hadde trent regelmessig tidligere, men la etterhvert mer styrketrening inn i treningsøktene. Etter 4 mnd hadde hun redusert vekten med 17 kg og følte seg i toppform. Den generende hårveksten hun hadde i ansiktet og på magen, begynte å avta, og det satte hun selvfølgelig stor pris på. Alle blodprøvene ble normalisert.

Er det Grønn resept der du bor?

Nina fikk trening på resept

Lite kjent tilbud i 130 norske kommuner

TRENINGSGLEDE: Nina Kalvik Syversen (43) gledet seg til hver gang hun skulle trene på Stovner Frisklivs- og mestringssenter. Hun fikk resept på trening fra fastlegen sin og fikk inspirasjon til å komme i gang å trene, noe hun lenge hadde utsatt. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Publisert 03.10.11 - 10:00, endret 03.10.11 - 10:01 (VG NETT)

• 2
• Tips en venn
• Skriv ut artikkelen

Nina fikk frisklivsresept fra legen. Etter tre måneder har hun fått et nytt og bedre liv. Tilbudet finnes nå i 130 norske kommuner.

VG Nett følger

• Helse og medisin

Disse kan få frisklivsresept:

• Folk som har fått, eller står i fare for å utvikle livsstilssykdommer som hjerte- og karlidelser, type 2 diabetes, eller sliter med muskel- og skjelettplager.
• De kan også henvises på grunn av fysisk inaktivitet, overvekt, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk, eller hvis fastlegen mener det kan være nyttig på grunn av andre helseutfordringer.
• Pr. i dag har 130 kommuner etablert tilbud om frisklivstrening.

Av Hanne Borgen Vassnes

Nina Kalvik Syversen (43) løfter vekter og sykler på ergometersykkel og synes det er gøy. Det hadde hun aldri trodd da hun startet å trene for tre måneder siden.

Hun har slitasjegikt i knærne og fikk tidligere vondt i bena når hun gikk. Da var det ikke så lett å komme i gang å trene, selv om hun har en mann som trener hver dag og visste at hun burde.

- Jeg vet ikke konkret hva som stoppet meg, men man finner jo alltids på unnskyldninger, sier Nina Kalvik Syversen.

Les:Motivasjonsforedrag tente slankelysten

Tre måneders treningsopplegg ga ny giv

Nina vet at hun veier en del kilo for mye og har hatt lyst til å gjøre noe med det. Særlig ble det et problem da hun begynte å få vondt i knærne.

Da hun leste om ordningen med frisklivsresept i avisen, gikk hun rett til fastlegen sin hjemme på Høybråten i Oslo. Han henviste henne til Stovner Frisklivs- og mestringssenter for et tre måneders treningsopplegg.

- Dette er jo så gøy. Jeg har gledet meg til hver eneste trening etter at jeg startet i vår. Jeg fikk øvelser som passet for meg og som jeg ikke fikk vondt i knærne av, forteller Nina.

Trenger du tips til et sunt og slankende kosthold?Prøv VGs Vektklubb.no!

De som er i jobb kan få tidsbegrenset sykmelding for å delta på trening på dagtid.

På Stovner har de et eget styrkerom og en sal hvor de har trening til musikk. I tillegg har de intervalltrening ute.

Gjennom treningsopplegget trener Nina Kalvik Syvertsen (43) både styrke og kondisjon. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

De får også tilbud om opplæring i kosthold og ernæring, men det er ikke hovedfokuset på Stovner.

Les også:Eldre bør trene styrke

- Det er lettere å etablere en ny vane enn å endre en gammel uvane. Derfor starter vi med å motivere deltagerne til å begynne med trening. Når de har fått en positiv mestringsopplevelse av det å bevege seg, blir de ofte motivert til å legge vekk noen dårlige matvaner også, forteller Elisabeth Hasseldokk.

Hun og fysioterapeut Lene Lehmann Moberg driver treningene og den praktiske oppfølgingen av deltagerne på Stovner Frisklivs- og mestringssenter.

Tre-måneders kneika

MÅLBARE RESULTATER: Nina Kalvik Syversen og de andre deltakerne blir testet og veiet før og etter tremånedersperioden. Elisabeth Hasseldokk (t.v) og Lene Lehmann Moberg forteller at de fleste har sett forbedringer. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Treningsperioden begynner og slutter med veiing og måling av blant annet fettprosent og muskelmasse. Moberg og Hasseldokk forteller at mange går både ned i vekt og får lavere blodtrykk og kolesterol.

Med en spesiell vekt (bioimpedansevekt), ser også de fleste at innsatsen har gitt dem både mer muskler og mindre fett på kroppen.

- Tre måneder er en magisk grense. Klarer du å trene regelmessig i tre måneder, ser du ofte gode resultater. Du er kommet over den første kneika, forteller Moberg.

Ukjent tilbud

Som en del av samhandlingsreformen vil kommunene bli pålagt å ha et forebyggende helsetilbud til innbyggerne sine. Stovner Frisklivs- og mestringssenter var det første i Oslos bydeler og startet opp i november i fjor. Siden har de hatt 47 deltagere på kursene sine, men kan gjerne ta imot flere.

- Dette er et nytt tilbud og mange leger vet ikke at vi finnes. Vi prøver å informere så godt vi kan, og de fleste legene opplever at de får tilbake fornøyde pasienter med målbart bedre helse, så vi håper flere kan få dette tilbudet, sier Hasseldokk.

Les også:Fedmeoperasjon ingen lettvin løsning

Treningskryss i kalenderen

Mot slutten av frisklivsperioden utfordres deltagerne til å lage en personlig treningsplan. Nina har kommet over «tremånederskneika», men treningen går likevel ikke av seg selv.

Hun har bestemt seg for at hun skal klare å opprettholde de gode vanene og har funnet sin egen metode. Hver gang hun har trent, krysser hun av på kalenderen som henger på kjøleskapet.

Å krysse ut en gjennomført trening er tilfredsstillende - i tillegg til at hun både føler seg lettere og friskere.

Ninas oppskrift på et bedre liv:

FORNØYD MED TRENINGSRESEPT: Nina Kalvik Syversen. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

* Kryss er viktig. Hver gang Nina har trent, krysser hun av i en kalender. For henne er det en motivasjonsfaktor. Hva kan være din? Hun har bestemt seg for at hun skal trene og planlegger når hun skal trene.
* Kneippbrødet er byttet ut med grovere brød, både for henne, mannen og sønnen på 19 år.
* Hele familien spiser salat til middag tre ganger i uken. Hun har kuttet ned på fete sauser og spiser mindre porsjoner.

Sunne tips fra mestringssenteret:

* Sett deg realistiske mål.
* Finn din egen løsning og motivasjon. Det som funker for andre funker kanskje ikke for deg.
* Ambivalens er normalt. Ikke gi deg, selv om du har hatt en
«sprekk».
* Husk at en aktivitet må gjentas før du mestrer den -
ikke gi opp for lett.
* All aktivitet teller. Ta «små skritt».
* Hold et tempo på gåing/løping som gjør at du ikke klarer å fullføre en setning når du snakker.
* Ikke glem styrketrening - når du har mer muskler forbrenner
du også flere kalorier.

Kilde: Stovner frisklivs- og mestringssenter

Overvektige bør trene intervall

Om du trener intervall, kommer du raskere i bedre form. Særlig om du er helt utrent og overvektig.


Du behøver ikke løpe til du får blodsmak i munnen for å trene intervall: Det holder at du går raskt opp en bakke, før du snur og går ned igjen - og tar bakken noen ganger til.

Intervalltips

• Varm ekstra godt opp. Få en sakte, jevn pulsøkning.
• Mot slutten av oppvarmingen skal pulsen ligge like under den intensiteten intervallene skal gjennomføres på.
• I intervallene (også kalt drag eller arbeidsperioder) skal du ha fra 80–95 prosent av makspulsen din, alt ettersom hvor lange de er (cirka 160–180 pulsslag i minuttet).
• Kjør gjerne intervallene i bakker eller med stigning på tredemølle for å komme raskere opp i puls. Å gå i oppoverbakke er mindre belastende for kroppen enn løping på flatmark.
• Ikke kjør de første dragene så hardt at du ikke klarer å opprettholde intensiteten i de siste intervallene.
• Hold høyest og likest mulig fart i hvert drag.
• Pausene mellom hvert drag skal være på cirka ett minutt.
• Ikke stopp opp helt i pausene. Gå eller løp rolig for å unngå å stivne og at pulsen faller så lavt at du ikke kommer opp på riktig nivå i neste intervall.
• Kjør korte drag i starten. Øk varigheten gradvis når du blir vant til treningsformen, får bedre kondisjon og sterkere muskulatur.

PCOS-15 spørsmål og svar

Av Dr Eszter Vanky

Eszter Vanky er lege, spesialist i gynekologi og fødselshjelp siden 1994 og har forsket på PCOS i 6 år. Hun tok doktorgrad på PCOS og graviditet i 2005 ved Det Medisinske Fakultet i Trondheim. Nå vil hun også være ekspert på Gullsmokken på dette området fremover og skrive flere artikler.

Femten spørsmål og svar om PCOS og svangerskap

1. Hva er PCOS?

PCOS ( poly cystisk ovarie syndrom = mange-små-blærer-på-eggstokken-syndrom) er et nokså håpløst navn på et relativt vanlig tilstand hos kvinner i fruktbar alder. PCOS er en form for hormonforstyrrelse, der man ofte finner forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner og/eller høye nivåer av insulin. PCOS er den vanligste hormonforstyrrelsen hos unge kvinner.

2. Hvem har PCOS?

Ca 5-7% av norske kinner antas å ha mer eller mindre uttalt form av PCOS. Forekomsten av PCOS ser ut å være høyere blant kvinner fra India, Pakistan og noen Middelhavsland sammenlignet med skandinaviske kvinner.

3. Hvem får diagnosen PCOS?

For å stille diagnosen PCOS må minst 2 av 3 kriterier være tilstede hos kvinnen:

1. Sjeldne/uregelmessige menstruasjoner

2. Tegn på forhøyede nivåer av mannlige kjønnshormoner enten

a. Økt mannlig type av hårvekst (skjegg/bart/hår på magen) og/eller

b. Forhøyede nivåer av mannlig kjønnshormon ved blodprøve

3. Typisk ”PCO utseende” eggstokker ved ultralydundersøkelse

I tillegg finnes det en del symptomer som ofte men ikke alltid kan være tilstede hos PCOS kvinner; så som:

• Overvekt, sentralisert til midje og overkropp (eplefasong)
• Tynt hodehår med viker
• Kviser ”urent” hud
• Økt forekomst i familien av diabetes type 2 (ikke-insulin-krevende sukkersyke), høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer.

4. Hva er årsaken til PCOS?

Årsaken til PCOS er ukjent. Men alt tyder på at flere forskjellige mekanismer kan medvirke. Det ser ut til at det finnes en:

• Arvelig komponent, dvs. at arv spiller inn. Undersøkelser fra Storbritannia og USA viser at det er opphopning av PCOS i noen familier. Man har ikke funnet et enkelt gen eller gener som forårsaker PCOS.
• Stadig mer tyder på at forhold i fosterlivet og de første leveårene kan spille inn.
• Trolig bidrar livsstilen til utviklingen av PCOS. Vi er blitt betydelig mindre fysisk aktive de senere tiårene sammenlignet med generasjoner før oss. Forekomsten av unge kvinner (og menn) med overvekt har økt dramatisk de siste 15 årene i både i-land og u-land. Forekomsten av kvinner med PCOS symptomer ser også ut til å øke.

5. Hva vet man om PCOS og svangerskap?

Vi vet lite – vi tror mye – og vi lurer på enda mer…..

Det pågår mye forskning i Norge og internasjonalt om PCOS. Det meste av forskningen har konsentrert seg om:

• Ikke-gravide PCOS kvinner
• Infertilitet, nedsatt fruktbarhet hos PCOS kvinner og behandling av dette

Det er betydelig mindre viten om

• Svangerskapsforløp
• Svangerskapsutfall
• Mulige komplikasjoner under svangerskapet
• Om PCOS kvinner bør følges opp spesielt under svangerskap
• Hvis ja, hvordan? Hvor ofte? Med henblikk på hva?
• Alle eller bare utvalgte PCOS kvinner?
• Hva er riktig oppfølgning som ikke sykeliggjør kvinnen, men som likevel fanger opp problemer hvis de dukker opp…

Disse og andre spørsmål er helt eller delvis ubesvarte per i dag. Mange mener å vite svar på dette, men det foreligger dessverre sparsomt med vitenskapelig dokumentasjon.

6. Hva tror vi at vi vet om svangerskap og PCOS?

1. Mange kvinner med PCOS (men slett ikke alle) har vanskeligere for å bli gravide sammenlignet med kvinner som ikke har PCOS. Det er trolig flere årsaker til dette:

·Sjeldne menstruasjoner tyder på sjeldne eggløsninger. Har man bare 3-4 eggløsninger/år, er selvfølgelig sjansen for å bli gravid er mindre enn om man har 12-13 eggløsninger.

·Kvinner med PCOS har oftere enn andre kvinner anovulatoriske sykler, dvs. menstruasjonssykluser der det ikke løsner egg fra eggstokkene. I slike sykler kan de da ikke bli gravide.

·Noen studier tyder på at miljøet i livmoren (livmorslimhinnen) hos kvinner med PCOS er endret slik at et befruktet egg har vanskeligere for å feste seg.

1. Det er rapportert fra flere hold at PCOS kvinner har noe økt forekomst av tidlige spontanaborter. Ulike studier viser noe forskjellige tall men det er trolig at det kan dreie seg om 2 - 4 x økt risiko sammenlignet med kvinner uten PCOS. Man vet ikke sikkert årsaken til dette men det ser ut som at overvekt er én faktor som spiller inn.

1. Den økte forekomsten av spontanaborter synes å være tilstede også hos PCOS kvinner som får assistert befruktning (prøverørsbehandling).

1. Flere undersøkelser, både fra Norge og internasjonalt tyder på at PCOS kvinner har økt risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og muligens også for tidlig fødsel. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle PCOS kvinner får slike problemer. Dette er relativt ny kunnskap og det kreves mye mer forskning omkring dette.

7. Hva kan den enkelte kvinnen gjøre?

1. Vektkontroll før graviditet er viktig for de som er overvektige. Så lite som 5% vektnedgang kan være avgjørende for om kvinnen blir gravid eller ikke.

2. Det ser også ut til at det er en sammenheng mellom overvekt og tendensen til å få spontan abort. Dette synes uavhengig av om kvinnen har PCOS eller ikke.

3. For overvektige PCOS kvinner (og for andre overvektige kvinner) tror vi at enhver vektreduksjon mot normalvekt øker deres sjanse for et ukomplisert svangerskap.

4. PCOS kvinner skal ikke ”spise for to” i svangerskapet. Det er viktig med vektkontroll under svangerskapet også. Ønskelig vektoppgang under et svangerskap er ca 8-12 kg, litt avhengig av hvor høy man er og hva man veier i utgangspunktet.

5. Regelmessig, gjerne daglig mosjon er bra. Gå, sykle, småjogge, svømme, danse eller gå på ski er utmerket. Man får ikke spontanabort av mosjon. Har komplikasjon oppstått under svangerskapet, skal man følge legens og jordmors råd vedrørende fysisk aktivitet.

8. Hva er riktig kosthold og livsstil?

Mange har ment mye om dette temaet. Utallige bøker er skrevet. Det er mye synsing og penger involvert i kostråd og slanking. Det er noen generelle, fornuftige råd å gi:

1. Man kan ikke forandre hele sin kosthold og livsstil på en dag eller en uke. Det mislykkes alltid. Man må gjøre noen endringer som man kan holde over tid. Skippertaksmentalitet er tull. Under følger noen enkle kostråd som vi har erfart ofte fungerer bra hos kvinner med PCOS:

a. Er man tørst, drikker man vann, ikke brus

b. Ha alltid frukt og grønnsaker i kjøleskapet

c. Spis gjerne 3 eller flere frukt om dagen

d. Bruk frukt og/eller grønnsaker mellom måltider dersom du er sulten

e. Lag salat til hver middag. Salat kan spises i ubegrensede mengder.

f. Spis 3 hovedmåltider/dag og to mellommål

g. Unngå søte pålegg

h. Bak ditt eget grovbrød

i. Begrens is, kaker, desserter til en liten porsjon, og da helst ikke på hverdagene

2. Prøv å finn ut hvor mye du beveger deg hver dag i gjennomsnitt. Det er billig å kjøpe seg en skritteller:

a. Minst 10 000 skritt per dag er anbefalt til alle for å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer

b. Gå trapper, og alltid når du skal nedover

c. Finn noen fysisk aktivitet som er lystfylt gjerne sammen med venner, da holder man ut lenger…

9. Hva kan den enkelte gjøre for å fremme kunnskap om PCOS?

Det pågår studier/prosjekter i Norge for å øke kunnskapen om PCOS. Vi forskere er avhengig av at frivillige, i dette tilfellet PCOS kvinner, er villige til å delta på disse prosjektene.

Det pågår en studie i Norge som følger opp gravide PCOS kvinner gjennom hele svangerskapet. Studien heter PregMet-studien og utgår fra Institutt for Laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskalige universitet og Kvinneklinikken, St.Olavs Hospital, Trondheim. Jeg er ansvarlig leder for studien. PCOS kvinner kan delta i studien ved 11 studiesentra: Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Haugesund, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Hønefoss, Drammen og Lillehammer.

Hvem kan være med i studien?

§ Kvinner som har PCOS og

§ Er tidlig gravide (før uke 12) og

§ Gravide med et foster og

§ ikke har diabetes eller lever eller nyresykdom

10. Hva er PregMet-studien? Hva går det ut på?

PregMet-studien startet i februar 2005. Den er godkjent av Statens legemiddelverk og Regional Etisk Komité for Helseregion IV. Studien utføres i henhold til kravene for ”Good Clinical Practice” (som er en kvalitetsstempel). Per 1. oktober 2006 var 95 kvinner inkludert i studien. Av disse har 48 født. For å kunne avklare de spørsmålene vi ønsker å besvare må minst 300 PCOS kvinner fullføre studien.

§ Deltakelse er helt frivillig og man kan ”hoppe av” når som helst hvis man ombestemmer seg

§ Det er gratis å delta i studien

§ Studien forskerinitiert og er ikke finansiert av legemiddelindustrien. Den drives delvis som frivillig ekstraarbeid av de involverte gynekologer og er delvis finansiert fra offentlig utlyste stipend og forskningsmidler.

Alle kvinner som delta i PregMet-studien får en strukturert og grundig oppfølgning gjennom hele svangerskapet av en gynekolog som har interessert seg spesielt for PCOS. Oppfølgingen er atskillig mer omfattende en vanlig svangerskapsoppfølging. Studien er lagt opp slik at:

§ Vi samarbeider med fastlege, jordmor og/eller privatpraktiserende gynekolog som ellers følger opp pasienten.

§ Time hos ”prosjektlegen” 4-5 ganger i løpet av svangerskapet

§ Alle kvinner får kost- og livstilsråd/veiledning og vitamintilskudd

§ Utvidet ultralydundersøkelse; ved oppstart, uke 19 og uke 32.

§ Sukkerbelastning (for å utelukke diabetes) 3 ganger i svangerskapet

§ Utvidede blodprøver 4 ganger i svangerskapet

§ Halvparten av deltakerne får (ved loddtrekking) metformin og halvparten ”narretablett”, fra oppstart i studien til fødsel.

§ Verken kvinnen eller legen vet hva hun får inntil siste deltagende kvinne har født.

Uansett hvilken gruppe en kvinne kommer i mener vi at hun får en bedre oppfølgning og svangerskapsomsorg enn hun ellers hadde fått.

Dersom du er gravid og kan tenke deg å delta i studien eller vite mer om den kan du ta kontakt med meg: eszter.vanky@stolav.no Det er selvfølgelig helt uforpliktende.

11. Metformin…. Hvorfor metformin?

Noen fakta om metformin:

Metformin

§ er en ”gammel” medisin, har vært i bruk i mer enn 40 år i Norge

§ brukes i behandlingen av diabetes type-2 (”gammelmannssukkersyke”)

§ øker følsomheten for det insulinet som kroppen selv produserer

§ gir ikke unormalt lavt blodsukker

§ er ikke godkjent for behandling av PCOS i Norge eller noe annet land, men det brukes…

§ er ikke godkjent for bruk hos gravide (slik de fleste medikamenter ikke er)

12. Metformin og PCOS?

Selv om metformin ikke er godkjent for bruk ved PCOS har det seilet opp som en ny behandling av ikke gravide PCOS kvinner og de problemer PCOS medfører for dem (sjeldne eggløsninger, økt hårvekst, kviser, overvekt).

Det er mye skrevet og forsket rundt dette temaet. Forskerverden er delt. Noen mener det er rimelig godt dokumentert at metformin har god effekt på PCOS-plager mens andre er betydelig mer skeptiske til dette. Problemet er at det mangler gode, vel planlagte og gjennomførte og tilstrekkelig store studier som kan gi svar på disse spørsmålene. Små og dårlig gjennomførte studier gir dessverre ikke overbevisende og trygge svar på alle de spørsmål vi stiller.

Slik vi som forskere ser det i dag med den kunnskap som er tilgjengelig om metformin til ikke gravide PCOS kvinner mener vi man kan konkludere som følger:

§ Metformin har noen bivirkninger som kan være ubehagelige (løs og ”uregjerlig” mage), men er ufarlige og oftest forbigående

§ Metformin er ingen ”slankepille”, men sammen med kost og livsstilsendringer kan det resultere i vektnedgang

§ Metformin har i flere studier vist at kvinner får mer regelmessig menstruasjon og at kvinner med anovulatoriske sykler begynner å få eggløsninger

§ Metformin gitt sammen med eggløsningsstimulerende medikamenter ser ut å ha bedre effekt på eggløsning og resultere i svangerskap, enn bare eggløsningsstimulerende medikament alene.

§ Metformin ser ut å ha en liten dempende effekt på uønsket hårvekst og kviser.

§ Mange PCOS kvinner synes å ”trives” med metformin. De føler mindre ”søt-sug” og mener å ha bedre vektkontroll. Mange er uvillige til å slutte med det, selv om de ikke har svangerskapsønske.

13. Metformin og spontanabort hos PCOS kvinner?

Det sirkulerer mye informasjon på nettet om dette temaet. Noen leger mener at metformin kan forhindre eller redusere risikoen for spontanabort hos PCOS kvinner. Utenlands reklamerer enkelte private klinikker for det. Det er mulig at det kan stemme, MEN :

§ det er ikke vist i vitenskapelige studier

§ dermed er det mest en hyggelig antagelse og ikke fakta

Per i dag finnes det ingen studier som kan gi tilfredstillende svar på spørsmålet.

Medikamentell behandling av gravide kvinner skal ikke bare være vist å være uskadelige/ufarlige for både mor og barn. Det skal også ha en dokumentert positiv effekt og være godkjent av Statens legemiddelverk.

14.Metforminbehandling under svangerskap hos PCOS kvinner?

Tanken at metformin kan ha en positiv effekt på svangerskapsforløp hos PCOS kvinner dukket opp omtrent samtidlig med indikasjoner på at denne gruppen kvinner har økt forekomst av svangerskapskomplikasjoner. Det er relativt få studier på dette området. Og igjen er problemet at det er for små og dårlig gjennomførte studier til å kunne trekke konklusjoner. Det som foreløpig foreligger antyder at metformin kan ha positiv effekt på svangerskapsutfall. Men dette er foreløpig ikke avklart.

Derfor har vi (en forskergruppe i Trondheim) tatt initiativet til og startet PregMet-studien. Dersom vi klarer å gjennomføre denne studien med minimum 300 gravide PCOS kvinner vil vi kunne besvare følgende spørsmål:

1. Kan metformin forebygge svangerskapskomplikasjoner hos PCOS kvinner?

2. Hvis ja, hvilken typer komplikasjoner forebygges:

a. Svangerskapsdiabetes?

b. Svangerskapsforgiftning?

c. Fortidlig fødsel?

d. Ev. annet?

3. Gjelder dette generelt for alle PCOS kvinner eller er noen mer utsatt enn andre?

a. For eksempel overvektige?

b. De eldre?

c. De yngre?

d. De med høyeste nivåer av mannlige hormoner?

e. De som er mest insulinresistente (høyeste insulinnivå)?

4. Hvilken type av svangerskapsoppfølgning/kontroller er optimale for denne gruppen av kvinner?

5. På hvilken måte utøver metformin sin evt. effekt?

6. Hvor godt tolereres metformin under svangerskapet?

7. Bivirkninger?

Før disse spørsmålene er tilstrekkelig avklart kan man ikke bruke metformin som behandlingen av gravide PCOS kvinner generelt.

15.Kjenner du noen som har PCOS og er ”ny-gravid”?

§ Tips henne om denne siden

§ Fortell henne om PCOS-prosjektet

§ Eller si til henne at hun kan ta kontakt med meg eszter.vanky@stolav.no

Eszter Vanky er lege, spesialist i gynekologi og fødselshjelp siden 1994 og har forsket på PCOS i 6 år. Tok doktorgrad på PCOS og graviditet i 2005 ved Det Medisinske Fakultet i Trondheim.

Hvordan er uregelmessig vaginal blødning behandlet?

Behandling for uregelmessig vaginal blødning avhenger av underliggende årsak. Når årsaken er fastslått, legen avgjør om behandlingen er faktisk nødvendig. Noen ganger, alt som trengs er for farlig årsaker til å bli styrt ut og til å bestemme at de irregulære vaginal blødning ikke bry kvinnen nok til å medisiner eller behandling. Dersom skjoldbruskkjertelen, leveren, nyre, eller blodpropp problemer er oppdaget, behandling er rettet mot disse forholdene.

Medikamenter for behandling av uregelmessig vaginal blødning avhenger av årsaken. Eksempler er beskrevet nedenfor:

* Hvis årsaken til blødningen er mangel på eggløsning (anovulasjon), leger kan foreskrive enten progesteron for å bli tatt med jevne mellomrom, eller en p-pille, som inneholder progesteron, å oppnå en skikkelig hormonell balanse. Slik behandling reduserer dramatisk risikoen for livmorkreft hos kvinner som ikke eggløsning.

* Hvis årsaken til uregelmessig vaginal blødning er forstadier til endring i slimhinnen i livmoren, progesteron medikamenter kan være foreskrevet for å redusere oppsamlingen av forstadier til livmorslimhinnen vev i et forsøk på å unngå operasjon.

* Når en kvinne har vært uten mensen i mindre enn seks måneder og er blødning uregelmessig, årsaken kan være menopausen overgang. I løpet av denne overgangen, en kvinne er noen ganger tilbudt en p-pille for å etablere en mer regelmessig blødning mønster, å gi prevensjon til hun fullfører overgangsalder, og for å lindre hetetokter. En kvinne som er funnet å være overgangsalderen som årsak til hennes uregelmessige blødninger kan også få menopause veiledning om hun har symptomer problematisk.

* Hvis årsaken til uregelmessig vaginal blødning er polypper eller annen godartet vekster, Dette er noen ganger fjernes kirurgisk for å kontrollere blødningen fordi de ikke kan behandles med medisiner.

* Hvis årsaken til blødning er infeksjon, antibiotika er nødvendig. Blødninger under graviditet krever en umiddelbar evaluering av en fødselslege. Endometriose kan behandles med medisiner og / eller kirurgi (som laparoskopi).

* Noen ganger, årsaken til overdreven blødning er ikke åpenbar etter gjennomført testing (dysfunksjonell livmor blødning). I disse tilfellene, p-piller kan forbedre sykle kontrollere og redusere blødning.

* Hvis blødningen er overdreven og kan ikke kontrolleres med legemidler, et kirurgisk inngrep kalt dilatasjon og utskrapning (D&C) kan være nødvendig. I tillegg til å lindre den overdrevne blødninDthe D&C gir ytterligere informasjon som kan utelukke abnormiteter i slimhinnen i livmoren.

* Av og til, en hysterektomi er nødvendig når hormonelle medisiner ikke kan kontrollere overdreven blødning. Men, med mindre årsaken er forstadier til kreft eller kreft, Dette kirurgi bør bare være et alternativ etter at andre løsninger er forsøkt.

Mange nye rutiner er utviklet for å behandle visse typer av uregelmessig vaginal blødning. For eksempel, Studier pågår for å evaluere teknikker som selektivt blokkerer blodårene involvert i blødninger. Disse nyere metoder kan være mindre komplisert valg for noen pasienter, og som de er nærmere vurdert de vil sannsynligvis bli mer tilgjengelig.

Risiko for følgesykdommer ved PCOS

Kvinner med PCOS har større risiko for en rekke sykdommer, inkludert høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdom, og kreft i livmoren (livmorkreft).

På grunn av menstrual og hormonelle uregelmessigheter, infertilitet er vanlig hos kvinner med PCOS. På grunn av manglende eggløsning, progesteron sekresjon hos kvinner med PCOS er redusert, fører til lang sikt uten motstand østrogen stimulering av livmorslimhinnen. Denne situasjonen kan føre til unormal perioder, gjennombrudd blødning, eller langvarig livmor blødning hos noen kvinner. Uhindret østrogen stimulering av livmor er også en risikofaktor for utvikling av endometriehyperplasi og kreft i livmorslimhinnen (livmorslimhinnen). Men, medisiner kan gis til indusere regelmessige perioder og redusere østrogen stimulering av endometriet.

Fedme er assosiert med PCOS; om 60% av Bear Fight diagnostisert med PCOS i USA. er overvektige. Overvekt ikke bare forbindelser problemet med insulinresistens og type 2 diabetes (Se nedenfor), men det formidler også kardiovaskulær risiko. PCOS og fedme er assosiert med en høyere risiko for å utvikle metabolsk syndrom, en gruppe av symptomer, inkludert høyt blodtrykk, som øker sjansene for å utvikle hjerte-og karsykdommer. Det har også vist at nivåene av C-reaktivt protein (CRP), en biokjemisk markør som kan forutsi risikoen for å utvikle hjerte-og karsykdommer, er forhøyet hos kvinner med PCOS. Redusere den medisinske risikoen fra PCOS-tilknyttede fedme er mulig.

Risikoen for å utvikle prediabetes og type 2 diabetes er økt hos kvinner med PCOS, spesielt hvis de har en familiehistorie med diabetes. Fedme og insulinresistens, både knyttet til PCOS, er betydelig risikofaktor for utvikling av type 2 diabetes. Flere studier har vist at kvinner med PCOS har unormale nivåer av LDL (“dårlig”) kolesterol og senket nivå av HDL (“bra”) kolesterol i blodet. Forhøyede nivåer av blod triglyserider har også blitt beskrevet hos kvinner med PCOS.

Endringer i huden pigmentering kan også oppstå med PCOS. Acanthosis nigricans refererer til tilstedeværelsen av fløyel, brunt til svart pigmentering ofte sett på halsen, under armene, eller i lysken. Denne tilstanden er forbundet med fedme og insulinresistens og forekommer i noen kvinner med PCOS

Slanke tips fra psykolog.

Mange av oss med Pcos, lider av over vekt. Kanskje dette er noen tips som kan hjelpe oss? Etter min mening, er det i alle fall verdt forsøket!


Slutt med «ubevisst spising», og lær deg å spise bare når du er sulten. Da vil du gå ned i vekt, i følge psykologen.


Vi spiser ikke fordi vi er sultne, i følge psykolog Sigurd Stubsjøen

FÅ 16 RÅD NEDERST I SAKEN

- Av alle grunner til at vi spiser, kommer sult ofte langt ned på listen, etter for eksempel kulturelle tradisjoner, sosialt samvær, fest, feiring og kos, sier Stubsjøen.

Han er psykolog, og holder livsstilsendringskurs der han tar i bruk kognitiv terapi for å hjelpe folk til å endre måten de spiser på.

- I tillegg til spising knyttet til tradisjoner og kos, kommer den følelsesmessige spisingen, altså når spising blir en forsvarsmekanisme for å dempe angst, sorg og andre ubehagelige følelser, sier Stubsjøen.

Hvorfor spiser du

I sine kurs bruker han metoder fra kognitiv terapi for å lære kursdeltagerne å bli bevisst hva som får dem til å spise.

Hvilke følelser styrer tankene i bestemte situasjoner? Hvilke handlinger fører disse tankene til?

Kognitiv terapi benyttes også ved fedmebehandlingsklinikkene ved norske sykehus.

Den amerikanske matpsykologen Brian Wansink, som er professor i psykologi ved Cornell University i delstaten New York, sier at det å spise selv om vi egentlig ikke er sultne - eller har behov for næring - er «ubevisst spising».

Til helsenettstedet WebMD.com påpeker han at bare å redusere eller kutte ut slik spising i kan gi et vekttap i seg selv.

Lær deg hva sult er

De som opplever ubevisst spising som et problem, har ofte vansker med å skille mellom tre ulike, grunnleggende former for «sult», ifølge pedagog og kognitiv terapeut Rune Andreassen.

- Ekte sult er når magesekken er tom. Lyst til å spise er når du ikke er særlig sulten eller har lyst på noe spesielt, men spiser kun fordi det er mat foran deg. Sug er en sterk fysiologisk og følelsesmessig trang til å spise, sier Andreassen.

DAGEN DERPÅ: Spiser du sjokolade, snacks eller restemat «ubevisst», kun fordi det står fremme på bordet fra festen eller middagen dagen før? Kutt det ut, råder eksperter. Foto: Linn Cathrin Olsen

Mange ubevisste spisere er også lite klare over de selvsaboterende tankene som utløser spisingen.

- Sammen med negativt stress er dette de vanligste årsakene til ubevisst spising, mener Andreassen, som er daglig leder for den norske utgaven av Beck-programmet, som også er basert på teknikker fra kognitiv terapi.

16 psykolog-råd

1. Hold godteriskålen ute av syne og flytt sunnere matvarer til øyenivå i matskap og kjøleskap.

2. Spis i kjøkken eller spisestue, og ikke foran TV-en hvor du lettere mister oversikten over hvor mye du har spist.

3. Spis maten fra små tallerkener. Hvis maten serveres på store tallerkener, får vi problemer med å kjenne metthetsfølelse, viser forskning.

4. Drikk halvparten av et stort glass vann og kjenn godt etter hvordan magen din føles. Drikk så den andre halvparten. Du vil merke en umiddelbar forskjell fordi vannet strekker magen og du får metthetsfølelse.

5. Bli bevisst på hvilke situasjoner du spiser i selv om du ikke er sulten.

6. Forbered deg på disse situasjonene i forkant. Lag rutiner og planlegg hvordan du kan gjøre slik du ønsker.

7. Skal du i selskap, så si fra til verten på forhånd om at du jobber med livsstilsendring og ikke kan spise alt som blir servert. Da slipper du oppmerksomheten ved å takke nei. Å ta styringen med situasjonen i forkant er også mentalt styrkende.

8. Kartlegg følelsene du ofte demper med mat. Lær deg mentale teknikker for å stoppe tanker som fører til de vonde følelsene, eller lær deg å takle følelsene med andre metoder enn spising. Søk profesjonell hjelp hvis det er veldig tungt og vanskelig.

9. Begrens «kosespising» ved å øve inn motargumenter som du gjentar for deg selv når du blir fristet. For eksempel «jeg takker nei fordi jeg er verd å ta vare på og vil være snill mot meg selv».

10. Styrk ditt eget selvbilde. Det er lettere å være standhaftig om du verdsetter deg selv.

11. Spis alltid sittende, sakte og oppmerksomt. Da gir du hjernen tid til å registrere metthetsfølelsen. Det tar opptil 20 minutter fra magen er full til hjernen får beskjed om det. Du både spiser mindre og føler deg mer tilfreds etterpå.

12. Identifiser selvsaboterende tanker som gir deg tillatelse og forsvarer unødvendig spising. Som «jeg vet jeg ikke burde spise dette, men ellers blir det bare kastet» eller «jeg spiser det fordi jeg har så lyst på det».

13. Innse at dette er unnskyldninger som undergraver selvfølelsen din og troen din på at endring er mulig.

14. Hver gang du velger å avstå, så styrker du også evnen til å motstå usunne fristelser i fremtiden, og omvendt. Tren «motstandsmuskelen» og ikke «gi-etter-muskelen»!

15. Gi deg selv ros når du klarer å styrke motstandsmuskelen. Si høyt til deg selv at du var flink, sterk og smart.

16. Mange opplever spenning og indre konflikt i møte med usunne fristelser, ofte etterfulgt av stor lettelse når man bestemmer seg for å «gi etter». Lær deg enkle avspenningsøvelser, slik at du kan stoppe trangen til avspenning gjennom mat.